fredag 5. februar 2010

DE FARLIGE SYKDOMMENE SOM MANGE DØDE AV PÅ 1800-TALLET OG TIDLIG 1900-TALLET






I mitt forrige innlegg skrev jeg om min oldemor Hanna Sarina Larsdatter. Hun døde som sagt av difteri. Bildet over er fra hennes begravelse. Hvor bildet er tatt er uvist, men mest sannsynlig fra Helgøy (Karlsøy kommune i Troms) hvor hun ble gravlagt. Med på bildet er hennes familie, blant annet hennes mann som ble enkemann i en alder av 37 år og åtte av barne deres, samt hennes foreldre og søskene.



Hanna Sarina døde av difteri , en sykdom som er farlig og ofte dødelig.


I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om de farlige sykdommene som krevde mange liv på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet her i Norge. Tidligere hadde en mindre forventninger til helse og til hva som kunne forebygge og lege sykdomm. En levde med de plager og sykdommer som en fikk, og den enkelte vente seg til de skavanger en hadde.



I perioden 1850-1920 herjet mange smittsomme sykdommer, som for eksempel: Kolera, flekktyfus, meslinger, difteri, skarlangensfeber, tyfoidfeber, tuberkulose, og influensa (spanskesyken). Disse sykdommene er stortsett nå utryddet i vår del av verden, men på denne tiden tok de mange liv. Spesielt barna var utsatte og flere av disse sykdommene ble ofte kalt for "barnedreperne". Store epidemier med smittsomme sykdommer representerte det største helseproblemet på denne tiden. Det vide omfanget av sykdommene må sees i sammenheng med industrialiseringen og urbaniseringen utover 1800-tallet. Byene ble hardt rammet og sælig de områdene der befolkningen bodde trangt og levde under dårlig kår.


DIFTERI
Dette var en farlig og ofte dødelig halssykdom som var svært utbredt på 1800-tallet. Den ble framkalt av difteri-basiller som holdt til i slimhinner i munnhulen, nesehulen og i svelget, og som spredte seg videre og produserte giftstoffer i kroppen som rammet hjertemuskelen og nervesystemet. Sykdommen ble ofte kalt for strupehoste. På landsbassis var sykdommen på topp rundt 1890 og vel 25 % av de som ble smittet, døde. Det var særlig barn som ble angrepet av difteri. I dag får vi vaksine mot denne sykdommen.


TYFOIDFEBER
Tyfoidfeber eller nervefeber er en tarminfeksjon med høy feber, kvalme og hodepine og med høy dødelighet. Bakterien blir utskilt med avføring og smitter via mat og drikke, og er nær knyttet til urenslighet. Det var store epidemier av nervefeber i 1850 og 1860 årene og opptil 10% av de som ble smittet, døde.


FLEKKTYFUS
Flekktyfus eller flekkfeber var en annen alvorlig sykdom. Den var i likhet med flere andre sykdommer en epidemi-sykdom, og viste seg hos den syke som feber og et egenartet hudutslett. Flekktyfus-epidemier var særlig virksomme under hungersnøder og kriger. Den ble overført fra person til person via kleslus.


KOLERA
Var en av de verste epidemi-sykdommene på denne tiden. Herjet flere ganger i Norge på 1800-tallet. Sykdommen er en ondartet og smittsom tarminfeksjon som fører til en voldsom diarè og opptil 10-15 liters væsketap i kroppen pr.døgn. Væsketapet kan ikke erstattes med drikke og pasienten dør av uttørking.


TUBERKULOSE
Tuberkulose er en sykdom som fra midten av 1800-tallet og fram til 1940-tallet var den store folkesykdommen i Norge. Sykdommen ble kalt for den hvite pesten eller tæring, og hadde stor dødelighet. Dette var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Tuberkulose spres via luftsmitte fra person til en annene. Det vil si at bakterien blir spredt til luften når en person med tub. hoster eller nyser, såkalt dråpesmitte, og personer rundt puster inn smitten. Bakterien kan da sette seg i lungene til den som blir smittet. Derfra kan bakterien vandre via blodet til andre deler av kroppen. Rundt 1900-tallet tok denne sykdommen livet av 6-7000 mennesker i Norge årlig. I vår tid har vi vaksine mot tuberkulose.

INFLUENSA (SPANSKESYKEN)
Influens er en svært smittsom infeksjonssykdom som opptrer i større eller mindre epidemier. Det hender at slike epidemier går over store deler av verden, da kalt som pandemier. Best kjent her til lands er vel den såkalte "Spanskesyken" som med stor dødelighet fòr over Europa i 1918-1919. Spanskesyken var en svært hard influensepidemi og ble som alle influensaepidemier spredt ved dråpesmitte. Sykdommen rammet særlig mennesker i 20-40 årsalderen. Antakelig døde de fleste av lungekomplikasjoner. Først fikk de influensa og deretter lungebetennelse. På denne tiden fantes ikke antibiotika og det var derfor lite og behandle lungebetennelse med.







2 kommentarer:

  1. Hei i Nord!
    Takker for interessant innlegg. I kirkebøkene møter man jo på mange av disse sykdommene oppgitt som dødsårsak. Barnedødligheten var jo spesiellt stor, og har sett at diagnosen
    "medfødt svaghet" ofte forekommer. Det får en til å tenke... sikkert er det jo at mange av disse barna hadde levd, hadde de blitt født i et annet århundre. Dette var kanskje en liten avsporing. Ville egentlig si at fotografiet gjorde dypt inntrykk. Spesiellt de åtte barna uten mamma.

    Med ønske om en fortsatt utmerket vår.
    Lilli

    SvarSlett
  2. tusen takk dette hjalp meg virkelig til en skoleoppgave som som skal leveres om et par dager som jeg bare hadde skrevet en setining på :) interesang blogg det er ikke mange som gjør dette:)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

MINE ANER

1.Meg

Siv Heidi Hansen (1965-)


2.Mine foreldre

Svein Erik Lorentzen (1943-)

Svanhild Ovedie Hansen (1946-)


3.Mine besteforeldre

Ragnvald Rudolf Lorentzen (1917-1983)

Laila Hedvig Hansen (1925-1998)



Hedly Armand Antonius Hansen (1918-1990)

Signe Oline Karlsen (1922-2006)


4.Mine oldeforeldre

Elias Severin Lorentsen (1890-1957)

Ingvardina Dagmar Vilhelmsen (1894-1986)



Sevald Johan Hansen (1898-1961)

Olga Edvarda Raste (1904-1979)



Ole Kildal Ments Hansen (1891-1962)

Hanna Sarina Larsdatter (1896-1928)



Selmer Mikal Angle Karlsen (1892-1979)

Olina Henriette Leonora Olsen (1899-1973)


5. Mine tippoldeforeldre